Bibliografi

Wakayoshi, K., et al. (1992)

"Determination and validity of critical velocity as an index of swimming performance in the competitive swimmer"

European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology, 64(2), 153-157

DOI: 10.1007/BF00717953

Nøkkelfunn: Etablerte CSS som gyldig, ikke-invasiv proxy for laboratorie-laktattesting. Viste at enkle bassengbaserte tidtester nøyaktig kan bestemme aerob terskel.

Wakayoshi, K., et al. (1992)

"A simple method for determining critical speed as swimming fatigue threshold in competitive swimming"

International Journal of Sports Medicine, 13(5), 367-371

DOI: 10.1055/s-2007-1021282

Betydning: Demokratiserte CSS-testing. Transformerte det fra en laboratorieprosedyre til et praktisk verktøy enhver trener kan implementere med bare stoppeklokke og basseng.

Wakayoshi, K., et al. (1993)

"Does critical swimming velocity represent exercise intensity at maximal lactate steady state?"

European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology, 66(1), 90-95

DOI: 10.1007/BF00863406

Bekreftelse: Bekreftet det fysiologiske grunnlaget for CSS. Det er ikke bare en matematisk konstruksjon—det representerer reell metabolsk terskel hvor laktatproduksjon tilsvarer clearance.

Schuller, T. B., & Rodríguez, F. A. (2015)

"Use of Session-RPE and Training Impulse Methods for Quantifying Training Load in Swimming"

European Journal of Sport Science, 15(4), 285-295

DOI: 10.1080/17461391.2014.927066

Nøkkelfunn: Studiet av 17 elitesvømmere over 328 bassengøkter validerte TRIMP-modifikasjoner for svømming. Begge metoder korrelerte sterkt med session-RPE (r=0,724 og 0,702).

Wallace, L. K., et al. (2009)

"The ecological validity and application of the session-RPE method for quantifying training loads in swimming"

Journal of Strength and Conditioning Research, 23(1), 33-38

DOI: 10.1519/JSC.0b013e3181874512

Validering: Session-RPE (CR-10-skala × varighet) validert for kvantifisering av treningsbelastning i svømming. Enkel implementering som kan brukes uniformt på tvers av alle treningstyper.

Barbosa, T. M., et al. (2010)

"The Swimming Performance Determinants Framework"

Journal of Sports Science and Medicine, 9(1), 1-13

Nøkkelfunn: Slaglengde dukket opp som viktigere prediktor for ytelse enn slagfrekvens i konkurransesvømming. Biomekanisk effektivitet kritisk for å skille mellom prestasjons nivåer.

Toussaint, H. M. (1992)

"Biomechanics of Competitive Front Crawl Swimming"

Sports Medicine, 13(1), 8-24

DOI: 10.2165/00007256-199213010-00002

Omfattende gjennomgang: Analyserte fremdriftsmekanismer og aktiv motstandsmåling. Kvantifiserte forholdet mellom slagfrekvens og slaglengde. Etablerte biomekaniske prinsipper for effektiv fremdrift.

Seifert, L., et al. (2007)

"Arm coordination, power, and swim efficiency in national and regional front crawl swimmers"

Human Movement Science, 26(3), 426-439

DOI: 10.1016/j.humov.2007.03.003

Innovasjon: Introduserte Index of Coordination (IdC) for kvantifisering av temporal relasjon mellom armslag. Elitesvømmere tilpasser koordinasjonsmønstre med hastighetsendringer mens de opprettholder effektivitet.

Costill, D. L., et al. (1985)

"Energy expenditure during front crawl swimming: predicting success in middle-distance events"

International Journal of Sports Medicine, 6(5), 266-270

DOI: 10.1055/s-2008-1025849

Banebrytende funn: Svømmeøkonomi viktigere enn VO₂max for mellomdistanseytelse. Bedre svømmere demonstrerte lavere energikostnader ved gitte hastigheter.

Fernandes, R. J., et al. (2003)

"Time limit at VO2max velocity in elite crawl swimmers"

Journal of Human Kinetics, 8, 111-120

Nøkkelfunn: TLim-vVO₂max-områder: 215-260s (elite), 230-260s (høyt nivå), 310-325s (lavt nivå). Svømmeøkonomi direkte relatert til TLim-vVO₂max.

Mooney, R., et al. (2016)

"Inertial Sensor Technology for Elite Swimming Performance Analysis: A Systematic Review"

Sensors, 16(1), 18

DOI: 10.3390/s16010018

Validering: IMU-er måler effektivt slagfrekvens, slagantall, svømmehastighet, kropprosjon og pustemønstre. God samsvar mot videoanalyse (gullstandard). Representerer fremvoksende teknologi for sanntidstilbakemelding.

Silva, A. F., et al. (2021)

"Real-Time Feedback for Swimming Performance: A Machine Learning Approach"

Sensors, 21(10), 3357

DOI: 10.3390/s21103357

Innovasjon: Random Forest-klassifikasjon oppnådde 95,02% nøyaktighet i slagdeteksjon. Demonstrerte at maskinlæring kan oppnå nesten perfekt slagdeteksjonsnøyaktighet, og muliggjør automatisert, intelligent svømmeanalyse i forbrukerenheter.

Coggan, A. R., & Allen, H. (2010)

"Training and Racing with a Power Meter"

VeloPress, 2nd Edition

TSS-grunnlag: Mens TSS ble utviklet av Dr. Andrew Coggan for sykling, reflekterer dens tilpasning til svømming (sTSS) fundamental fysikk: motstanden i vann øker med kvadratet av hastigheten, noe som gjør effektkravene kubiske. Derfor IF³ modifikasjon.

Dekerle, J., et al. (2002)

"Maximal lactate steady state, respiratory compensation threshold and critical power"

European Journal of Applied Physiology, 89(3-4), 281-288

DOI: 10.1007/s00421-002-0786-y

Maglischo, E. W. (2003)

"Swimming Fastest"

Human Kinetics

Den definitive teksten om svømmevitenskap. Omfattende behandling av biomekanikk, fysiologi, treningsmetodologi og periodisering. Forfattet av 13-ganger NCAA-mester trener.

Smith, D. J., et al. (2002)

"A framework for understanding the training process leading to elite performance"

Sports Medicine, 33(15), 1103-1126

DOI: 10.2165/00007256-200333150-00003